Ski Ungdomsskole
Den eldste delen av bygningene er fra 1939. Deretter ble det satt opp et tilbygg i 1959, og spesialromfløyen er fra 1968. Skolen trenger et ganske omfattende opprustingsprogram for å kunne bli et mer funksjonelt anlegg. Også når det gjelder inventar og læremidler er det behov forSki ungdomsskole fornying.

I 1976 hadde skolen nærmere 50 lærere og nesten 600 elever fordelt på ca 20 klasser. Arne Eide var rektor og Solveig Odden inspektør. Skolen mottok da elever både fra Ski, Hebekk, Finstad, Gjedsjø og Kråkstad barneskoler.

Ungdomsskolen har Ski skole som nærmeste nabo.

Ski Ungdomsskole 20 år
Av Ivar Otto Iversen var skolesjef i Ski fra 1966. Her følger hans bidrag til ungdomsskolens jubileumsskrift i 1988.

Gammelt og nytt
I år (1988) kan det feires flere skolejubileer i Ski. Det er 20 år siden Ski gymnas tok i bruk nytt flott skoleanlegg ved idrettsparken. Samtidig ble de første ungdomsskoleklasser plassert i den gamle gymnasbygning som var stilt til disposisjon for Ski ungdomsskole. Denne bygningen ble påbegynt for 50 år siden - for så vidt et jubileum i seg selv.

Spørsmålet om innføring av 9-årig skole i Ski var knyttet til den videregående skoles romsituasjon. Forutsetningen for etablering av Ski ungdomsskole for 20 år siden var således at Ski gymnas kunne flytte inn i nytt bygg for den videregående skole. Innføring av 9-årig skole i Ski utløste på den måten bygging av det nye Ski gymnas. Det ble etter hvert tverrpolitisk enighet og alminnelig oppslutning blant skolefolk om en slik løsning.

Da undertegnede begynte som skolesjef i Ski 1. juli 1966, var de viktigste vedtak om Ski ungdomsskole fattet. Min oppgave kom til å bestå i å gjøre det best mulige ut av det grunnlag som var lagt i den forbindelse. Det har vært interessant å følge utviklingen gjennom skolens 20-årige historie. Ut fra de rammer som ble lagt og de forutsetninger som ble gitt, har skolen med hele sitt personale fylt sin oppgave på en respektabel måte. Ski ungdomsskole har vært skoleverkets "flaggskip" og en svært verdifull institusjon for Ski.

Motstand og medgang
Spørsmålet om innføring av 9-årig skole i Ski ble reist av Skoledirektøren i Oslo og Akershus i 1958, noe det var anledning til etter Lov om forsøk av 1954. Skoledirektør Helge Sivertsen var tidligere statssekretær og senere (1960-65) statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet. Han var en glødende forkjemper for 9-årig skole.

Anmodningen fra skoledirektøren ble fulgt opp av Ski kommunestyre som i februar 1959 oppnevnte en komite på 3 medlemmer til å utrede spørsmålet om videre utbygging av skoleverket i Ski, evt. i samarbeid med Kråkstad kommune (kommunesammenslåingen fant sted fra 01.01.64).

I Ski var det på den tid ikke noe særlig stemning for innføring av 9-årig skole med obligatorisk skolegang i 9 år for alle elever. Skoletilbudet for aldersgruppen 14-16 år var jo forholdsvis godt dekket. Man visste hva man hadde - god realskole og solid framhaldsskole - og man var usikker på det nye. Det var særlig i personalet i den høyere skole at man merket den største motstand. Samme holdning gikk forresten langt inn i de politiske partier i Ski.

Daværende skolesjef (skoleinspektør) Thorleif Øisang purret på saken i 1960. Han mente at det hastet med å innføre 9-årig skole i Ski, noe som det etter skoleloven av 1959 var gitt generell adgang til. I sin innstilling som komiteen la fram i desember 1960, ble det anbefalt at 9-årig enhetsskole med et 10. frivillig skoleår skulle innføres så snart rombehovet kunne dekkes.

I 1961 gjorde Ski kommunestyre prinsippvedtak om å innføre 9-årig skole. Vedtaket forutsatte imidlertid nødvendige lokaler. Men det gikk ikke så lett som kollega Øisang hadde håpet. Først da den høyere skoles lærere og de kommunale myndigheter fikk se spørsmålet om etablering av 9-årig skole i sammenheng med romsituasjonen for gymnaset, begynte saker og ting å skje.

Komiteen hadde i 1960 i sin innstilling gått inn for at man skulle prøve "å finne en løsning på Skis behov for skolelokaler ved å planlegge oppføringen av nytt bygg for gymnaset og bruke den høgre skolens nåværende bygning til den nye ungdomsskolen". Komiteen uttalte ellers at en slik løsning "blir den beste for gymnaset, og den økonomisk gunstigste på noe lengre sikt".

I 1964 ble det inngått en avtale mellom Ski kommune og Akershus fylke om at det skulle bygges nytt gymnas i Ski, istedenfor den gamle bygning fra 1938 som skulle overlates til Ski ungdomsskole. Disse lokaliteter ble supplert av et nytt tilbygg til de gamle gymnaslokaler på ca. 1750 m2. Nybygget skulle inneholde rom for de praktiske og estetiske aktiviteter på ungdomstrinnet og ble et nyttig tilskudd til den 30 år gamle gymnasbygningen.

Elevtall og klassetall ved Ski ungdomsskole for perioden 1968-I988

Skoleår 7. kl. 8. kl 9. kl 10. kl I alt

1968/69 212/8 212/8

1969/70 211/8 302/11 513/19

1970/71 246/9 224/8 303/11 773/28

1971/72 285/10 254/9 227/9 134/4 900/32

1972/73 307/11 292/10 250/9 96/3 945/33

1973/74 138/5 211/8 212/8 90/3 651/24

1974/75 164/6 137/5 205/7 44/2 550/20

1975/76 156/6 161/6 140/5 32/1 489/18

1976/77 216/8 155/6 157/6 (8) 536/20

1977/78 182/7 211/8 152/6 545/21

1978/79 207/8 178/7 212/8 597/23

1979/80 191/7 206/8 179/7 (4) 580/22

1980/81 183/7 188/7 210/8 581/22

1981/82 201/7 175/7 192/7 568/21

1982/83 170/6 198/7 184/7 552/22

1983/84 173/6 174/7 197/7 544/20

1984/85 178/6 173/6 173/7 21/1 545/20

1985/86 206/7 179/6 173/6 24/1 582/20

1986/87 152/6 205/7 176/6 14/1 547/20

1987/88 145/6 157/6 206/7 9/1 520/20

Ungdomsskoletilbygget ble tatt i bruk i 1967, mens gymnasklassene flyttet inn i sitt nye anlegg i 1968. Forholdene lå her godt til rette for pedagogisk utviklingsarbeid, og Ski gymnas ble en reformskole som markerte seg på en positiv måte i mange sammenhenger, både lokalt og regionalt. På sin side gikk igangsettingen av 9-årig skole i Ski forholdsvis greit. En god støttespiller fikk den nye grunnskoleordningen nettopp i gymnasets rektor, Nils Sjøberg.

En mammutskole
I perioden 1967-71 ble det justerte anlegg for Ski ungdomsskole brukt til oppbygging av ungdomsskolen og nedbygging av realskolen og framhaldsskolen. Tre skoleslag var således i en 4-årsperiode plassert under samme tak. Først fra høsten 1968 ble skolelokalene frigjort for de første 7. klassene i 9-årig skole. Høsten 1969 søkte 90 elever fra framhaldsskolen og realskolen seg over i 8. klasse i 9-årig skole. De siste framhaldsskoleelevene sluttet i 1970, og realskolen ble avviklet 1971. Våren 1971 var det således noen elever som avla realskoleeksamen etter den gamle skoleordningen, mens de fleste elevene fullførte grunnskoleeksamen i samsvar med den nye ordningen: 9-årig obligatorisk skole. Fra og med skoleåret 1971/72 var det Ski ungdomsskole som "rådde grunnen aleine".

Ut fra gjeldende normer ble Ski ungdomsskoles anlegg i sin tid (1966) godkjent for 24 klasser, dvs. 8 paralleller. Etter myndighetenes godkjenning av Ski ungdomsskole som en 8 paralleller skole i 1966, er krav til areal og utforming i skolebygg blitt forandret. Mangt og mye har således blitt annerledes i løpet av 20 år. Etter revisjon av Grunnskoleloven i 1969 er det maksimale elevtall i en ungdomsskole begrenset til 18 klasser, dvs. 6 paralleller og 450 elever. Som det framgår av tabellen ovenfor har elevtallet ved Ski ungdomsskole gjennom alle de 20 årene ligget over lovens maksimumstall. Ski ungdomsskoles optimale kapasitet er i dag satt til 16 klasser.

Siden 1971, da Ski ungdomsskole hadde fått klasser på alle trinn, og fram til i dag (1988), har det gjennomsnittlige elevbelegg vært ca. 600 fordelt på gjennomsnittlig 23 klasser. Skoleåret 1972/73 presterte man å plassere 945 elever i 34 klasser i anlegget (inklusive tre 10. klasser)! I hele sin 20-årige historie har Ski ungdomsskole således vært en meget stor ungdomsskole, en mammutskole, dvs. en skole med godt over 18 klasser. Først i jubileumsåret 1988/89 er elev- og klassetallet kommet ned på et rimelig nivå med 438 elever fordelt på 17 klasser. Behovet for egne klasser på 10. årstrinn var betydelig i årene 1971-75. I årene siden 1975/76 har elevtallet i et 10. frivillig skoleår variert fra et par elever til ca. 20. Ungdommer på 16 år har etter hvert fått bedre muligheter for videregående skole og/eller arbeid.

Ski kommunes 2. ungdomsskole, Vevelstad ungdomsskole på Langhus, var ferdig til skoleåret 1973/74. 13 klasser flyttet inn der, og Ski ungdomsskole ble da betydelig avlastet. Fra og med skoleåret 1977/78 ble det etablert 1-9 skole i Kråkstad idet elevene i 7. årstrinn i Kråkstad ikke ble overført til Ski ungdomsskole. Spørsmålet om å omgjøre Siggerud barneskole til kombinert barne- og ungdomsskole er under vurdering. Siden 1983 har 7. årskull i Siggerud fått sitt skoletilbud ved Siggerud skole.

Utfordringer og samarbeid
Den 20-årige periode har vært preget av godt samarbeid og samspill mellom Ski gymnas og Ski ungdomsskole, noe som jeg som skolesjef har opplevd personlig i ulike sammenhenger, ikke minst når det gjelder kontakten mellom grunnskolen generelt og den videregående skole i Ski.

Det er imidlertid ikke til å komme forbi at forholdene ved Ski ungdomsskole ikke har ligget helt godt til rette for pedagogisk utviklingsarbeid. Mange gode tiltak er allikevel blitt gjennomført i årenes løp.

20-årsperioden har vært preget av konstante plassproblemer. I noen grad har imidlertid ungdomsskolen fått disponere rom ved Ski skole ved siden av økende bruk av fellesarealet i det sentrale skoleanlegg. Ski skole har på flere måter vært til god hjelp i mange vanskelige situasjoner. Samarbeidet mellom Ski skole og Ski ungdomsskole har i det hele tatt vært rimelig bra, tatt i betraktning de vansker som oppstår når 2 skoler ligger så nær hverandre.

Det har ellers ikke gjort plassituasjonen lettere for Ski ungdomsskole at en barnehage ble plassert i det nye ungdomsskoletilbyggets underetasje. Sander barnehage åpnet høsten 1968. Fritidslokaler ble også inkorporert i dette bygg. Den første kommunale fritidsklubb i Ski startet der under Per Christian Pedersens ledelse. Våren 1968 ble fritidslokalene innviet. Et forslag om også å avsette deler av ungdomsskolebyggets areal til helse- og velferdssentral for eldre, ble av gode grunner ikke satt i verk. Mange mente at det fikk være grenser for i hvilken grad ungdomsskolens anlegg skulle utnyttes!

Anlegget har i det hele tatt vært litt av et samlingspunkt i lokalsamfunnet. Ungdomsskolen har i tillegg virket som et slags senter for voksenopplæringen. Av virksomheter som det i en periode ble "ryddet plass for" - også på dagtid - kan nevnes: Ski Husmorlags Byttesentral og husmorskoleklassene i Akershus fylkes regi, Ski filial av Sørumsand husmorskole fikk plass i ungdomsskoletilbygget i årene 1968-70. Det sier seg selv at den store utnyttingen av skolen - nær sagt til alle døgnets tider har satt merker etter seg i flere sammenhenger.

Dyktige skoleledere og medarbeidere
Johan Røsland ble tilsatt som Ski ungdomsskoles første rektor i 1968. Han var en dynamisk og ivrig skolemann som var sterkt opptatt av å sette i verk den nye skolereformen så snart som mulig. Under hans ledelse kom den nye ungdomsskolen i Ski godt i gang. Han sluttet i 1972 etter 4 års sterk innsats.

Ved godt samarbeid og fint samspill med den høyere skoles ledelse (Nils Sjøberg) og framhaldsskolen (Asbjørn Schaathun) kunne realskolen og framhaldsskolen avvikles på en ryddig måte samtidig med at Ski ungdomsskole etter hvert "satte fulle seil" i sitt arbeid. Avviklingen av de to gamle skoleslagene ble på en smidig og rasjonell måte tilpasset opptrappingen av den nye ungdomsskolen. Den nye skolens virksomhet ble i det hele tatt tuftet på gode tradisjoner og rutine fra den gamle folkeskolen, realskolen og framhaldsskolen.

Arne Eide etterfulgte Røsland i 1972. Han har frem til jubileumsåret fungert som Ski ungdomsskoles leder, dvs. i mesteparten av ungdomsskolens 20-årige historie. Rektor Eide fortjener stor takk for sitt bidrag til at Ski ungdomsskole har kunnet holde det gående under vanskelige forhold og til dels problematiske omstendigheter.

Etter oppstartingen i 1968 ble personalet gradvis bygd opp ved at "overflødige" lærere ved Ski framhaldsskole og realskole ble overført og integrert i Ski ungdomsskoles stab. Fra et lærerpersonale på 26 i 1968 var tallet på ansatte i "mammutåret" 1972/73 oppe i 72. I jubileumsåret teller lærerpersonalet ca. 55. Etter hvert har det blitt bygd opp et solid og stabilt kollegium med mange fine kvaliteter. Halvparten av dagens personale har faktisk vært ansatt ved Ski ungdomsskole i mer enn 10 år.

Vi må også nevne den innsats kontorpersonell, vaktmester og renholdspersonell har gjort for at skolen skal fungere til enhver tid.

Ungdomsskolens samlede personale gjennom 20 år fortjener takk for at de har hjulpet til med "å ri stormen av" i mange tunge år ved den store skolen. Mange ganger har jeg virkelig vært imponert over den lojalitet og toleranse som ble vist da "det røynet på" som verst.

Verdier og behov
Ut fra en økonomisk vurdering har etablering og bruk av Ski ungdomsskole vært gunstig for Ski kommune. Det var forholdsvis små utgifter som skulle til for å få satt ungdomsskolen i gang. Driftsmessig har Ski ungdomsskole i det hele tatt vært en "billig" skole for Ski kommune - med mange elever i klassene og mange (altfor mange!) klasser på det areal som ble stilt til disposisjon for den nye ungdomsskolen.

Selv om det ble satt opp et tilbygg (1967) og senere i årenes løp er blitt foretatt diverse justeringsarbeider i ungdomsskoleanlegget, har det vist seg at Ski ungdomsskoles lokaliteter ikke holder mål etter dagens krav og normer. Anlegget er ellers nedslitt. Utearealet er for lite.

I den senere tid er det blitt registrert slitasje i personalet og i skolens administrasjon. Ofte er dette kommet til uttrykk i mismot og mangel på optimisme både i personalet og hos lederne. Mye av årsakene til dette skyldes utenforliggende forhold (lønnsspørsmål, status, arbeidsordning m.v.). Vi kan allikevel ikke se bort fra at de lite tilfredsstillende fysiske forhold kan være en medvirkende årsak til det stadig økende press og stress i personalet ved Ski ungdomsskole.

I flere sammenhenger har skolesjefen og skolestyret pekt på nødvendigheten av å få anlegget utbedret og utvidet. Spørsmålet om bygging av en helt ny Ski ungdomsskole er også reist. Det er meningen at politikerne i Ski nå skal se nærmere på Ski ungdomsskoles situasjon (gjelder også Ski skole) i et fremtidig perspektiv - minst nye 20 år framover.

Og historien gjentar seg
Jeg håper - foruten de økonomiske hensyn som må tas - at også de pedagogiske og miljømessige momenter blir viet stor oppmerksomhet når Ski ungdomsskoles problemer og muligheter skal vurderes ved neste korsvei.

Vel blåst så langt og gratulerer til alle som har vært knyttet til Ski ungdomsskole i årenes løp!

Rektor har ordet
Arne Eide var rektor ved Ski ungdomsskole fra 1972 til 1994.

Å ta på seg lederstilling ved Ski ungdomsskole i 1972 var å ta fatt på en meget spesiell oppgave. Skolestørrelsen, ca. 1000 elever, var helt uvanlig. Allerede da gikk trenden klart i retning av mindre enheter. Skolebygningens utforming kan i en slik situasjon bli avgjørende for skolens organisering og kvalitet. Det er ikke til å komme fra at også skolebygningen var og er i høyeste grad svært spesiell.

Det var med en gang lett å se at skolens daglige liv fungerte på tross av den enorme mengden av elever og lærere som presset seg fram i korridorene. Snakk om å være trangbodd både i timer og friminutter!

Det som den gang var det grunnleggende element for vekst og framgang, var satsing på den enkelte klasse. De kvaliteter som her oppstår, var og er blitt værende skolens varemerke. Når klassens elever innbyrdes og i forhold til sine lærere har funnet melodien, skapes et harmonisk arbeidsmiljø. Det gir varme og trygghet for alle som har med skole å gjøre å registrere at den menneskelige faktor kan være så verdt å satse på.

Nå er imidlertid størrelsen kommet over på et mer normalt nivå for en stor ungdomsskole slik at tiden er der til utvidet satsing både på samlet trinn og hele skolesamfunnet. Det gjelder partene i skolesamfunnet: Elevene, foreldrene og de voksne på skolen. Dette stiller også nye krav til bygningene.

Det store spranget framover i bevisst utvikling av arbeidsmiljøet i den enkelte klasse kom i forbindelse med overgang til mønsterplanen i 1974. Innføringen kom samtidig med at Vevelstad ungdomsskole avlastet oss ved å ta imot Finstadklassene i en overgangsperiode.

De lærerne som startet opp M-74, med de 5 klasseforstanderne i spissen, valgte da den organisasjon som best fremmet grunnprinsippene sammenholdt klasse med spesialundervisning innen klassens ramme. Modellen var utviklet av bl.a. personer som kom til å stå sentralt i den videre utvikling av norsk skole og er derfor i tråd med stortingsmeldingen om integrering og videreført i den nye mønsterplanen. Andre skoler valgte da organisasjonsmønster som var mer likt organisering i kursplanperioden, bl.a. med faste støttegrupper helt eller delvis utskilt fra klassene.

Den erfaring også vi høstet var at det som en først og fremst regnet som mulighet for å styrke miljøet sosialt, førte til framgang også faglig.

Selve jubileumsbygningen er et kapittel for seg, interessant, solid, umulig å ha med å gjøre, alt etter hva en står overfor. Det må framstå som noe av et paradoks for mange at skolen kunne huse mer enn dobbelt så mange elever som den vil ha årene framover. Men tallene viser klart at skal en tilgodese de mest nødvendige arealbehov ellers, er skolens totalareal for lite for en rehabilitering.

Te-bordet Et foto fra siste del av 1980-tallet. Komponisten Arnljot Kjeldås til venstre er død, men ellers er de andre fortsatt i arbeid ved skolen (år 2000). Rolf Askvig, Terje Gunnerud, Svein B. Lie, Olav Høidal og Jan Roaas.

Den planskisse som ble lagt fram i 1973 endte opp med et vedtak som i praksis betydde et kontinuerlig justeringsarbeid gjennomført som en rekke enkeltsaker etter hvert som mulighetene for å gjøre noe fremstod. Arbeidet stoppet opp mot slutten av 70-årene, og behovet for å komme videre er etterhvert blitt påtrengende stort.

En uhensiktsmessig bygning vil spise opp så å si hele den gevinst i form av mulighet for utvikling som lavere klassetall ellers kunne ha gitt oss. En rehabilitering til funksjonell skole er nødvendig for å komme videre. Det dreier seg om mer enn de miljømessige strakstiltak som nå er i gang.

Jubileumsåret 1988 burde være rette tid for politikerne å velge hovedlinje, rehabilitering eller helt ny skole.

I jubileumssammenheng tas gjerne de store ord og først og fremst det positive fram. Handling er positivt.